Den STriK-utøveren som potensielt har hatt størst fremgang i år, er 24 år gamle Daniel Higraff. Bergenseren som er bosatt på Randaberg, har i år blant annet plukket med seg NM-sølv, tatt 3.plass i Stavanger Triathlon og debutert på fulldistanse med 5.plass i age group. Her oppsummerer «den glade Bergenser» sesongen.
Hva var din beste konkurranse i år?
Utvilsomt Ironman Maastricht-Limburg i Nederland. Formen var enestående, forberedelsene var god, været var bra og stemningen var magisk. Alt dette førte til jeg fikk en drømmedebut på fulldistanse hvor jeg løp inn til en 5.plass i AG med tiden 10:23:08. Jeg var rett og slett lykkelig etter det, til og med på gråten!
Hva er det morsomste som har skjedd i årets sesong?
Ser man bort i fra opplevelsen i Maastricht som trumfer alt, må de to pallplassene jeg tok, muligens være de artigste opplevelsene i år. Med NM-medalje på halvdistanse i Haugesund og 3.plassen i Stavanger Triathlon, presterte jeg over alle forventninger jeg satte da jeg i fjor vinter lagde målsetningene mine for sesongen. Jeg ønsker også å trekke frem alle de sosiale opplevelsene denne sporten bringer med, da spesielt alle turene og alle timene med trening sammen Tore Anvik.
Skal jeg trekke frem et «lættis» øyeblikk fra i år, må det være da jeg tok meg tid til å stoppe opp, hilse på Paul Kaye forran åttehundre tilskuere som klappet i takt til musikken i målområdet i Maastricht etter 11km på løpingen. Det var rett og slett en uforglemmelig opplevelse!
Hva er det verste som har skjedd i forbindelse med konkurranse eller tening for din del i år?
Punkteringen i Challenge Tønsberg hvor jeg ikke hadde med meg riktig reserveutstyr, må ha vært det mest skuffende i år. Den følelsen av å stå der med for kort ventil på slangen, den unner jeg absolutt ingen. Spesielt når jeg var med i teten i min AG og virkelig viste meg som den sterkeste på det stadiet. Jeg var veldig langt nede den kvelden for å si det slik. Det ble jo ikke bedre da jeg pungterte på nytt en uke senere da jeg stilte til start i Os triatlon…
Men det verste i årets sesong må uten tvil være når jeg ble påkjørt sent i september. Jeg kom heldigvis fra det uten alvorlige skader, men det var en utrolig skremmende opplevelse som ga meg en to ukers ufrivillig pause fra treningen.
Har du noen rare fakta eller hemmeligheter fra årets sesong?
Da jeg pælmet hjelmen min ned en skråning etter punkteringen på Os… Var noe pinlig når jeg umiddelbart etterpå innså at jeg måtte ned for å hente den.
Hvilken konkurranse var du mest nervøs for i år?
Av en eller annen grunn, Stavanger Triathlon. Jeg hadde blitt obs på at her var jeg for første gang en medaljekandidat. Den tanken ga meg unødig press og mye nerve, men jeg leverte og tok som nevnt 3.plass der, kun 11 sekunder bak 2.plassen.
Hva var det første du gjorde etter du var ferdig med din siste konkurranse for i år?
Sa til meg selv at nå skal jeg ikke tenke på triatlon på lenge… Jeg var utrolig langt nede etter å avslutte sesongen med to DNFèr i Tønsberg og på Os, samtidig som jeg hadde litt laber motivasjon etter Maastricht, da jeg følte jeg var «mett». Dermed levde jeg livet og ga fa** i kosthold og alt jeg normalt sett står for. Var digg!
Hva er dine målsetninger for neste år?
Aller først må jeg finne ut hva jeg er motivert til. Jeg er nå litt usikker på hvor mye jeg ønsker å satse den kommende sesongen, men om jeg finner motivasjonen slik som jeg tror jeg vil, blir hovedmålsettingen å jobbe meg så mye som mulig ned mot 9 timer i Ironman København om ikke jeg får plass i Norseman. Jeg må vel gjerne forsvare pallplassen på hjemmebane i Stavanger Triathlon også. Ellers tar jeg det som det kommer, det viktigste er uansett å ha det like kjekt som jeg har hatt det i år! 🙂
Og til slutt, om du ikke drev med triatlon, hva annet hadde du brukt fritiden din på?
Jeg er jo fotballdommer også, hvor jeg til daglig dømmer i PostNord-ligaen (2.div) med mål om OBOS-ligaen innen et år. Så der hadde det ikke noe vert annerledes. Om ikke hadde jeg nok bare hatt mye mer tid på sofaen og gjerne veid noen kilo mer. 🙂
