Solveig Gysland Saeby er for tiden i Florida hvor hun i helgen som var, gjorde sitt «comeback» etter en lang og trøblete periode med mye skader. Der presterte hun meget bra da hun løp inn til en fantastisk sterk 3.plass i sin AG. Her er Solveig sin race report fra Ironman Florida.
Skrevet av Solveig Gysland Saeby og Daniel Higraff
Foto: Jan Saeby
Min 26. Ironman i Florida ble litt av en utfordring for meg. Dette var en Ironman som jeg har hatt lyst til å gjøre i mange år. Men det har vært vanskelig, den pleide å bli fulltegnet etter bare noen timer! Men på høsten 2015 fikk jeg en invitasjon til tidlig registrering. Jeg tenkte ikke lenge på det, meldte meg på og betalte rundt 600$ som er prisen for å være med. Problemet med Achilles/Haglund hæl tenkte jeg ikke så mye på, det ordner seg. Utover høsten ble plagen bare verre og verre. Jeg fikk beskjed om at det måtte opereres skulle det bli bra. Operasjonen gikk fint, men så åpnet såret seg og jeg måtte inn til ny operasjon for å lukke det. Utfordringen var stor, jeg kunne verken løpe eller svømme på mange måneder. Men som en triatlet finnes det alltid en treningsform, jeg syklet mye i kjelleren med TV som underholdning. Når våren kom, begynte jeg å gå isteden for å løpe. På Ironman i Haugesund gikk jeg 21 km, det var fantastisk å gjennomføre og feire dagen som en «finisher». Men jeg gjorde det klart at jeg aldri kom til å gidde å gå 42 km i Florida.
Da treningen til Florida startet gikk det ganske greit med litt korte løpeturer. De lengre turene startet forsiktig med en blanding av løping/gåing. Jeg kom helt opp til 2:20 med lett løping, men plutselig gikk det galt med den andre foten. Dette var ca 7-8 uker før Ironman. Det ble lite løping og jeg lurte virkelig på om jeg gadd å starte, bare tanken på å ta med sykkelen til Florida ble ett ork. Jeg kontaktet trenerne hos SmartTriathlonTraining og ble satt på plass. Her handlet det om å gjennomføre med stil, så da var planen klar, svøm, sykkel, gå 42.2 km. Det handlet om «finish in style» and «celebrate». Konkurransedagen kom og jeg følte meg utrolig avslappet, fikk på meg våtdrakten og kjempet meg frem til starten, det var ca 3000 startere, et fantastisk syn på stranda med alle deltakerne i grønne og rosa badehetter. Det var en rullerende start så det gikk veldig fint, ikke så mye slåssing, men litt ble det. Jeg fikk noen slag i ansiktet og hodet, men det må man regne med. Det er ingenting å hisse seg opp over. Havet var deilig, men noen store bølger lengre ute, men det var bare kjekt å leke seg litt i bølgene. Da svømmingen var unnagjort, 3800m, var det bare å komme seg på sykkelen så fort som mulig.
Da jeg skulle hoppe på sykkelen hadde kjedet hoppet av og kilt seg fast. Jeg prøvde å fikse det selv mens jeg så deltakere fly forbi meg, jeg klarte ikke å få kjedet løst. Jeg tok det rolig og fikk ikke panikk, tror jeg! Med hendene fulle av olje og blod hjalp en av vaktene meg tilbake til sykkel reparatøren i skiftesonen, de fikk fikset det raskt men klokka går og den går veldig fort under slike omstendigheter.
Etter problemet med kjedet gikk syklingen overraskende bra, det var endel vind og da blir det både motvind og medvind, jeg strevde i motvinden og blåste avgårde i medvind. Men det var deilig å bli ferdig med 180 km på sykkel. Da jeg var i T2, fortalte damene som hjalp meg at jeg var veldig tidlig ferdig. Hmmmm hva nå? Skal jeg prøve å løpe? En ung mannlig deltager sa til meg «I saw you on the bike, you were so strong, impressive!».
Jeg bare måtte prøve å løpe, jeg var utrolig stiv etter syklingen og tenkte at her må jeg være forsiktig. Det gikk bra, jeg prøvde og tenkte positivt, løp rolig og presset ikke på i det hele tatt, her gjaldt det å sikre, holde lav puls, slik at jeg klarte å gjennomføre 42.2 km. En km om gangen, plutselig var det 5 km, så 21 km osv. Jeg gikk på ett par mat stasjoner for å få i meg væske og gel. Det var utrolig kjekt å være med, fantastiske folk ute i løypa som heiet oss frem nesten hele tiden. «Quitting is not an Option» og tanken på en kald øl med Jan fikk meg i mål. Fantastisk å ha gjennomført Ironman Florida med stil. Jeg er utrolig stolt og fornøye med resultatet, en fin 3. plass i veldig tøff konkurranse. Dette frister til gjentagelse!!! 😀
På vegne av alle i STriK, ønsker jeg å gratulere deg Solveig! Den prestasjonen du viste i Florida etter et tøft år med mye skader, den står det enorm respekt av! Vi er glad for å ha superdama vår tilbake og håper virkelig at du nå blir skadefri, slik at vi ser deg på toppen av pallen i 2017!
#STriKRocks
